Åpning fredag 11. juni 2021

Stiftelsen Norges Høgfjellsskoles ØKO-FILOSOFISKE BOKSAMLING åpner sitt rom i Hemsedal folkebibliotek fredag 11. juni kl. 19.00.

Styreleder Arne Julsrud Berg ønsker velkommen. Nils Faarlund vil ha foredrag og omvisning gruppevis. Det blir musikkinnslag og øko-filosofisk samtale. Ordfører Pål Rørby  vil også tale om samlingens verdi i samfunnet.

I august 2017 inviterte Norges Høgfjellsskole til 50-årsmarkering i stor-lavvo under Skogshorn. Skolen ble til i troen på at det var mange som savnet ukelange kurs i å ferdes på breer og i stupbratt fjell. Det slo til, men somrene er korte i Norge. Skolen hadde nok ikke overlevd, uten at «Ulykkespåsken» 1967 med 16 omkomne hadde utløst en stor pågang etter kurs i å ferdes på ski i høgfjellet.

Nå var det ikke bare hensynet til sikkerhet i møte med livsfaren i fjellet som lå bak satsingen på en høgfjellsskole det i 1967 bare var et par av i Alpene. Den dypere hensikten var å hamle opp med et hemningsløst misbruk av norsk fjellnatur til kraftproduksjon. Norge hadde her et konkurransefortrinn fremfor alle land i Europa: Et overskudd av fossekraft som med kraft-krevende produksjon kunne finansiere gjenreisningen av landet etter 2. verdenskrig. For meg som ihuga fjellklatrer siden 1958, ble stadige møter med Apparatenlandschaften (Peter Wessel Zapffe var en tindebestiger som hadde ordet i sin makt) til slutt ikke til å holde ut.

Takket være en taukamerat som både var Norges fremste ‘tindebestiger’ og filosof, Arne Næss, kunne jeg bidra til en ny giv i naturvernet ved å by på den da ukjente naturvitenskapen økologi. Med økologi (kom jeg over under et stipend-år i Tyskland) kunne vi møte tidens ‘kraftsosialister’ med harde fakta. Arne bidro med filosofisk ‘kjøl og ror’ for anvendelsen av en tenkemåte som kan misbrukes fordi den avviser følelser. Vår syntese av verdi-filosofi og harddata-vitenskap la vi grunnlaget for under/i tusenmeter-stupet på Stetind (1392 m) sommeren 1966. Denne naturvennlighetens filosofi med ‘klør’ ble videreutviklet før, under og etter Mardøla-aksjonen 1970, og omsatt til 1970-tallets ‘grønne vending’ i Norge. Med Alta-aksjonen i 1980 ble det slutt på de store vannkraftverkene i Norge.

Under høgfjellsskolens 50-årsmarkering kom Tori på Snertehaugen med en overraskelse (jeg har leid eldhuset der siden vi måtte flytte husholdningen til Toten, da jeg arvet farsgården i 2000): Ved siden av eldhuset får du en tomt til å bygge et hus som kan romme høgfjells-skolens boksamling og bli en tanke-smie for øko-filosofisk tenkning og handling! Nei, men…

Ikke noe men! Høsten 2018 var en stiftelse etablert og en i høgfjellsskole-sosiolekten «ferd over evne» med formaliteter og restfinansiering begynte. Etter årsmøtet i Koronatider i fjor spurte vi Hemsedal kommune om en reol – og fikk et værelse: Takk og pris! Velkommen hit!